Fantasyrådet: Kom i forkjøpet

Fantasyrådet/Franco Roche

Er du en erfaren FPL-manager vil du være godt kjent med frasen ”form over fixtures”. I korte trekk innebærer det at en spiller i toppform leverer uavhengig av motstander og at en i forlengelsen av det ikke skal la seg skremme av et ugunstig kampprogram.

Et godt eksempel som vi alle har friskt i minne tross landslagspause er Teemu Pukki. Hittil har finnen scoret fem mål denne sesongen. Legg til at han har en målgivende og han har plutselig vært involvert i samtlige mål Norwich har scoret den første måneden med Premier League-spill. Pukki satte ballen frekt bak både Alisson og Kepa, keeperene med henholdsvis flest og tredjeflest clean sheets sesongen 18/19.

I skrivende stund eies Pukki av 39% av FPL-managere verden over, og er med det den soleklart mest eide spissen i spillet. At Pukki skulle skyte ut fra startblokkene med slik hastighet var vrient å spå, likevel ønsker man ikke å komme for sent til festen. Ideelt sett skulle man helst kommet før festen startet for å sikre seg all moroa. Så hvordan kan en komme seg først i køen og dermed kunne sole seg i glansen av et Sebastien Haller-hattrick mens panikken sprer seg i massene?

I denne artikkelen har jeg tatt en titt på en håndfull spillere fra forrige sesongen som scoret minimum 12 mål. Jeg har bevisst utelatt toppspillere fra City og LFC samt Aubameyang og Kane. Under kniven ligger Vardy (18), Callum Wilson (14), Lacazette (13), Raul Jimenez (13) og Ashley Barnes (12). Påstand om at form trumfer kampprogram trenger vi ingen kilde for å bekrefte, det har vi lært. Likevel, kom målene fra disse spillerne sporadisk, eller ser vi et mønster? Og kan et grønt kampprogram bidra til å bygge en spillers form til å nå den ærefulle tittelen ”Fixture Proof”?

Hva ser vi?

Vardy: Vi kaller en spade for en spade, Jamie Vardy er og forblir et unikum og et mysterium. En vet at en får godt betalt ved tålmodighet, samtidig så er han ikke en spiller man setter på som en sjanse for en kort periode. Timing er undersnakket i valg av spillere, men kan være alfa og omega for en god rank. Kun 6 av Vardy’s totalt 18 scoringer ble scoret før årsskiftet. Samtidig scoret han 10 på de siste 10 kampene, scoringene kom utelukkende mot nedre halvdel sett bort fra Arsenal og Watford (som stadig spilte med åpne sluser). Målløs mot City og Chelsea i runde 37 og 38.

Wilson: Bournemouth og Callum Wilson møtte kun ett topp 6-lag løpet av de første 10 kampene forrige sesong. Wilson ble en umiddelbar hit med både scoringer og målgivende. Til tross for at laget sviktet i større grad da programmet ble tyngre fortsatte Wilson å levere varene med scoringer blant annet mot City og United.

Lacazette: Spissen med flest målgivende sesongen 18/19 (10). Leverte jevnt og trutt gjennom sesongen selv om han med FPL-øyemed alltid vil befinne seg i skyggen av sin makker fra Gabon. Likevel er Lacazette et godt eksempel på en spiller som kan ha dratt nytte av et heldig kampprogram. Antydning til et mønster både på høst og vår hvor mål og målgivende renner inn i en viss periode som følge av et gunstig kampprogram.

Raul Jimenez <3: Det ble ingen scoringer i meksikanerens debutsesong mot mesterne fra Manchester, men han er nok en spiller som kan ha dratt nytte av et fint kampprogram. Leverte målpoeng mot en rekke større og mindre lag tidlig på høsten og fulgte opp med målpoeng mot Spurs, Arsenal og Chelsea. Da var FPL-managere verden over frelst.

Ashley Barnes: Barnes er nok en spiss som utnyttet et grønt kampprogram til sin fordel. Med målpoeng mot Arsenal, West Ham og Huddersfield i den travle julestria fortsatte Barnes utover vinteren. Scoret blant annet i fire kamper på rad (Man Utd, Saints, Spurs og Brighton).

Flere spillere har spor av lignende formkurver og mønstre, og ved få unntak kan man slå i bordet med at flere spillere får en form-oppsving i møtet med svake lag. Flere kliner til allerede i første kampen i starten av en grønn rekke kamper.

Hvor ser vi?

Den tradisjonelle og erfarne FPL-spilleren vil som regel avvente, en ønsker å se at en spiller faktisk leverer før det hoppes på. Det gir mening, og er som regel det klokeste! Dersom man gjør hjemmeleksene så har man likevel mulighet til å komme i forkjøpet på mengden. Eksempler denne sesongen kan være Iwobi, Trossard, Daniel James (til en viss grad) og Haller. Spillere som har sett friske ut og levert godt i en grønn kamp eller flere.

Avslutningsvis ønsker jeg å slippe noen navn man ikke skal bli overrasket over at starter eller fortsetter å levere inn mot neste landslagspause. Riktignok vesentlig å påpeke at det er tynn data for å bekrefte hypotesene som er drøftet gjennom artikkelen. Samtidig er det et tydelig mønster i at spillere som leverer stabilt gjennom et grønt program tar med seg formen i møtet med bedre motstandere.